FORSAMLINGSLOKALET ARBEIDER`N I RISBERGET

100 ÅR 1910 - 2010

Jeg vil få ønske dere alle hjertelig velkomne til Risberget og forsamlingslokalet Stenvang også kalt Arbeideren.

Jeg synes det er spesielt hyggelig på en flott dag som denne at dere har funnet veien hit og er med og feirer 100 års jubileet for Arbeidern.

Vi i Våler Arbeiderparti er veldig glade og stolte over jobben som er gjort, med oppussing av lokalet og dugnaden som er lagt ned for å få huset til å skinne i dag.

 En stor takk til alle som har bidratt til å gjøre dette mulig

Jeg har lyst til å nevne jubileumskommiteen hvor May Liss Sæterdalen, Finn Kristiansen, Unni Tollefsen, og jeg har hatt flere møter. Arbeidsgruppa med tema Bevaring og fremtidige planer for Arbeider’n i Risberget hvorJohan Ringdahl, Jan Bølla, Cathrine Hagen, Kjell Konterud, og Tone Stræte, og jeg sitter.

Takk til dugnadsgjengen som har stilt opp på dugnader, takk til Ole Jakob Tøraasen med medhjelpere som har gjort en flott jobb med å spyle, skrape og male utvendig og rettet opp og malt yttergang.

Takk til kultursjef Cathrine Hagen som har vært til stor hjelp med søknader.

Takk også til Risberget skogbrukerforening og fylkeskommunen ved kulturvernleder Elisabeth Seip og antikvar Tore Lahn som har bevilget penger til oppussingen.

Takk til alle som har bidratt med gaver til utlodningen, og kaker til kaffen.

FORSAMLINGSLOKALET ARBEIDER`N I RISBERGET

100 ÅR 1910 - 2010

Finnskogen har en helt spesiell historie. Til dette grenseområdet mellom Norge og Sverige kom finner fra Savolaks på 1500 – og 1600- tallet på leting etter nye leveområder.

Den første finske bosetningen i Våler skjedde langs sjøer og vassdrag øst på skogen, omkring Gravberget og Risberget.

På slutten av 1800 – tallet vokste forenings- og organisasjonstanken fram i Norge. Enkeltmennesker sluttet seg sammen på frivillig basis for å arbeide for felles sak.

Det ble i perioden 1890 -1920 bygd et stort antall forsamlingshus i Hedmark. Det kunne være alt fra arbeiderlokaler til bedehus og skytterhus.

Skogsarbeiderne var organisert og arbeiderbevegelsen sto sterkt i Risberget som i mange andre skogbygder på Østlandet. I Risberget ble det bygget eget lokale, forsamlingslokalet Stenvang, også kalt Arbeideren som ble oppført i 1910, og er et viktig kulturminne for skogsarbeider kulturen i Hedmark Lokalet har bl.a. sal med kjøkken og butikklokale.

Det er 4 rom i 2 etg.

Bygningen er plukket ut som et av få arbeiderlokaler i Hedmark og landet for øvrig med høyst verneverdi. Det er viktig at vi tar vare på det på best mulig måte til glede for generasjoner som kommer etter oss.

Takket være protokollføring kan den 100 år gamle historien fra arbeidernes forsamlingslokale gjenfortelles korrekt ut fra hva som har blitt skrevet og gjort opp gjennom tiden.

Utifra protokollene kan man lese at det har det vært stor aktivitet opp gjennom årene i Arbeider`n. Det har vært arrangert 1. mai, 17. mai arrangement, juletrefester, pakkefester 2. dag jul, og private fester av forskjellig slag. Det har også blitt vist film her mange ganger .

Risberget arbeiderforening ble stiftet i 1907. Etter oppfordring fra formannen i Vaaler arbeiderforening Olaf Rundberget om å stifte en arbeiderforening i Risberget.

Møtet ble holdt i Risberget skytterhus den 30. juni 1907, hvor størsteparten av Risbergsarbeiderne var tilstede.

Alle de tilstedeværende ble enige om å stifte en arbeiderforening, som skulle virke i enighet felleskap om saker som hadde noen betydning for foreningen.

Asbjørn Larsen ble valgt til formann.

I møte 23.mars 1909. ble det vedtatt om å kjøpe tomt.

Videre aksjetegning for kapital til å bygge forsamlingshus.

I møte 11. april 1909. Byggekommite` ble nedsatt. Vedtak om kjøp av tømmer. Byggets størrelse ble vedtatt, 12 alen bredt – 22 alen langt

I møte 15. august 1909. Vedtak om å låne kr. 2000, i Våler Sparebank.

Møte 8. juli 1910. Aksjetegning og rentebetaling av lån..

I møte 12. mars 1911 beslutning om å leie bort østre del av lokalet til Anne Mattisdotter Enberget. Lokalet har nå fått navnet Stenvang.

I møte 20. april 1919 vedtak om å leie forretningslokale til kooperative samvirkelaget.

I møte 13. juni 1926 ble det besluttet å reparere noe på lokalet samt føre opp sene.

I møte 30. mars 1930 ble det opplest et skriv fra kvinnegruppen at de kvinnelige medlemmer som står i Arbeiderforeningen skulle melde seg inn i kvinnegruppen. Fattet så beslutning, de som ville stå i kvinnegruppen kunne melde seg inn der, og de som ville stå i Arbeiderforeningen kunne det.

Fra årsmøtet 10. mars 1940 kan vi lese at foreningen har siste året pusset opp og malt, gårdsplassen planert og gjerder satt opp.

Fra møte 13. oktober 1940 er det å lese at det forelå et skriv fra Oskar Nilssen om at foreningen var forbudt fra 25 oktober dette år.

Det ble da vedtatt at Risberget Arbeiderforening skulle oppløses.

Dens eiendeler og midler skulle tilfalle Risberget småbrukarlag og Risberget idrettslag med like rettigheter.

Det ble ikke holdt noen møter under krigen, men nytt møte ble avholdt den 17. juni 1945, etter at krigen var slutt.

Fra styremøte 18.mars 1951 ble det vedtatt å installere lys i lokalet, og leilighetene.

Dette kostet 1052,85 kr.

Fra årsmøtet 25. januar 1953 ka vi lese at kjøp av kinoanlegget i Våler var i orden etter en pris av 1000,- kr.

Utifra protokollen ser det ut til at møtevirksomheten begynte å dabbe av på 1960 tallet og Våler Arbeiderparti ba Risberget Arbeiderlag om å ta opp igjen virksomheten innen laget..

Fra medlemsmøtet februar 1986 ble det diskutert bevaring av Stenvang, hvor Finn Veium møtte.

Fra årsmøtet 18. januar 1990 ble det valgt et utvalg som fikk i arbeide med å bevare Stenvang. Lagets medlemmer var enige om at lagets gamle forsamlingshus burde bevares.

Fra årsmøtet 28. januar 1993 ble det referert at arbeiderlokalet hadde blitt restaurert utvendig, og at det skulle pusses opp innvendig i lokalet. Det var søkt om 100.000, kr til arbeidet.

Risberget Arbeiderlag hadde i samarbeid med AOF ved Finn Veium reåpning av lokalet Stenvang torsdag 25 mai 1995. Dagens taler var Oddvar Nordli som klippet snoren og ønsket alle velkommen inn til kaffe og kaker.

Siste møte som er skrevet ned i protokollen var valget 21. januar 1996 hvor styret besto av: Berit Thoresen leder, nestleder Ove Svartvadet, kasserer Jan Bølla, sekretær Gunnar Strande, styremedlem Thorleif Bølla.

I og med at Risberget Arbeiderlag ikke hadde hatt noen aktivitet på mange år, sendte Våler Arbeiderparti brev til Hedmark Arbeiderparti 6. juni 2007 ”styret i Våler Arbeiderparti har gjort vedtak om at Risberget Arbeiderparti legges ned, og at medlemmene og midlene

overføres til Våler Arbeiderparti.” I henhold til vedtektene var Hedmark Arbeiderparti enig i gjennomføringen av nedleggelsen og informerte om at midler og medlemmer kunne overføres til Våler Arbeiderparti.

Det ble fattet vedtak på årsmøtet Våler Arbeiderparti 11.februar 2009

Hvor Vestsiden Arbeiderlag foreslo at bla, Risberget Arbeiderlagshus måtte tas vare på.

Det har vært to befaringer her i 2009, første gang sammen med kulturvernleder Elisabeth Seip og antikvar Tore Lahn fra fylkeskommunen og andre gang med Gunnar Skjæret fra Våler Bygg AS som gjorde et overslag over kostnadene.

Det ble søkt om støtte til noe restaureringsjobb hos Fylkeskommunen og det kom positivt svar på dette. Det er bevilget 70.000,- til malingsarbeid utvendig og 20.000,- til oppretting og maling av trapp og inngangsparti.

I sommer har lokalet blitt pusset opp utvendig, og det står her og skinner som et smykke i skogen. Dette takket være penger fra fylkeskommunen, Risberget skogbrukerforening og dugnadsarbeide av ivrige medlemmer.

Veien videre for lokalet er usikker. Det koster mye penger for partiet og drifte dette huset. Regninger til strøm og forsikringer må betales og vi er avhengig at kommunen kommer på banen. Vi venter spent på en kulturvernplan og hva som står i den.

Men i dag 11. september 2010 feirer vi at Arbeider`n er 100 år. Vi gratulerer!!